Har du mottatt et inkassovarsel og lurer på hva det betyr? Du er ikke alene! Inkasso kan virke komplisert, men det trenger ikke være så vanskelig.
I denne guiden forklarer vi vanlige ord i inkassoprosessen, slik at du forstår hva de betyr og hvordan de påvirker deg. Med bedre innsikt kan du ta tryggere og mer informerte valg. Les videre for å få full kontroll over inkassoprosessen og de viktigste begrepene!
Har du utestående fakturaer? Collectors AS kan hjelpe deg med rask og effektiv innkreving!
Vanlige ord i inkassoprosessen – hva betyr de?
1. Hva er et inkassovarsel, og hvorfor sendes det?
Før et krav sendes til inkasso, må skyldneren få et inkassovarsel. Dette er en skriftlig påminnelse om at fakturaen må betales innen 14 dager for å unngå videre tiltak. Hvis inkassovarselet ignoreres, vil kravet kunne gå videre til inkassosak.
2. Purregebyr – hvor mye kan kreves?
Dersom en faktura ikke betales innen forfall, kan kreditor sende en purring med et purregebyr. Maksimalt purregebyr i 2025 er kr 35. Purringer kan sendes inntil to ganger før inkassoprosessen starter.
🔗 Les også: Hva bør stå på en faktura for å sikre rask betaling?
3. Forsinkelsesrente – hvor mye koster det å betale for sent? (Oppdatert 2025)
Dersom et krav ikke betales innen fristen, kan kreditor kreve forsinkelsesrente. Forsinkelsesrenten fastsettes av Finansdepartementet to ganger i året. Per 1. januar 2025 er satsen 12,5 %. Dette gjør det dyrere å utsette betalingen.
💡 Visste du? Forsinkelsesrente begynner å løpe automatisk dagen etter forfall.
4. Inkassosak – hva betyr det, og når opprettes den?
Når en ubetalt faktura sendes til inkassobyrået for videre oppfølging, opprettes en inkassosak. Skyldner får da nye betalingsfrister og gebyrer. Det er viktig å reagere raskt for å unngå ytterligere kostnader.
5. Hva er en betalingsoppfordring, og hva må skyldner gjøre?
Dette er en skriftlig oppfordring fra inkassobyrået om å betale kravet innen en gitt frist, vanligvis 14 dager, for å unngå rettslige skritt. Hvis denne ignoreres, kan saken eskalere.
6. Betalingsanmerkning – hvor lenge varer den?
Dersom en inkassosak ikke løses og kravet forblir ubetalt over tid, kan skyldneren få en betalingsanmerkning. Dette kan påvirke muligheten for lån, kreditt og abonnementer. En anmerkning slettes vanligvis når kravet betales eller etter 4 år dersom det ikke følges opp rettslig.
🔗 Les mer her: Hva er en betalingsanmerkning, og hvordan påvirker den deg?
7. Forliksrådet – hva skjer der?
Dersom en inkassosak ikke løses frivillig, kan kreditor sende saken til forliksrådet. Dette er en domstol som forsøker å finne en løsning mellom partene. En dom i forliksrådet kan brukes som grunnlag for tvangsinnkreving.
8. Namsfogden – hvordan inndrives kravet?
Dersom skyldner ikke betaler etter en dom i forliksrådet, kan kravet gå videre til namsfogden. De kan kreve inn penger ved lønnstrekk eller tvangssalg av eiendeler. Dette er siste steg i inkassoprosessen.
🔗 Les også: Hvordan fungerer Namsfogden i inkassoprosessen?
9. Inkassosalær – hva er det, og hvem må betale?
Inkassosalær er et gebyr som påløper når en sak går til inkasso. Dette er en kostnad skyldner må dekke for arbeidet inkassobyrået gjør med å følge opp og inndrive kravet. Salæret beregnes ut fra størrelsen på gjelden og hvor lenge den har vært ubetalt. Kostnaden øker jo lenger saken pågår, men hvis kravet betales tidlig, blir inkassokostnadene lavere.
💡 Tips: Betal så tidlig som mulig for å unngå unødvendige ekstrakostnader.
10. Skyldner – hvem er ansvarlig for gjelden?
Skyldner er personen eller bedriften som skylder penger til en kreditor. Skyldneren har ansvar for å betale fakturaen eller kravet innen fristen for å unngå inkasso og eventuelle ekstra kostnader.
11. Kreditor – hvem har rett på betaling?
Kreditor er den personen eller virksomheten som har et pengekrav mot en skyldner. Det kan være en bedrift som har solgt varer eller tjenester, eller en privatperson som har et rettmessig krav på betaling.
12. Tvangsfullbyrdelse – hva skjer hvis skyldner ikke betaler?
Dersom skyldner ikke betaler etter en dom i forliksrådet, kan kreditor be om tvangsfullbyrdelse gjennom namsfogden. Dette kan innebære lønnstrekk eller tvangssalg av eiendeler for å dekke gjelden.
13. Delbetaling – kan man forhandle en betalingsplan?
Skyldnere kan ofte inngå en betalingsavtale for å dele opp betalingen av kravet. Dette må avtales direkte med kreditor eller inkassobyrået. En betalingsplan kan bidra til å unngå betalingsanmerkninger.
💡 Tips: En skriftlig avtale om delbetaling gir trygghet for begge parter.
14. Hovedkrav – hva består gjelden av?
Hovedkravet er det opprinnelige beløpet som skyldner skylder, før renter, gebyrer og inkassokostnader blir lagt til. Dette er grunnlaget for kravet i en inkassosak.
15. Foreldelse av gjeld – når kan et krav ikke lenger kreves inn?
Gjeld har en foreldelsesfrist, som betyr at etter en viss periode kan kravet ikke lenger tvangsinndrives. Vanligvis er foreldelsesfristen 3 år for ordinære pengekrav, men den kan avbrytes ved rettslige skritt eller frivillig betaling.
🔗 Les mer: Foreldelsesfrist på krav
16. Standardkompensasjon – hva er det, og når kan det kreves?
Standardkompensasjon er et fast beløp som kan kreves ved forsinket betaling fra bedriftskunder. Denne kompensasjonen skal dekke inndrivelseskostnader og er fastsatt til kr 470 per krav fra 1. januar 2025.
Trenger du hjelp med inkasso?
Har du kunder som ikke betaler?
Collectors AS hjelper deg med rask inkasso og profesjonell oppfølging.
Comentarios