Rettslig inndrivelse, eller rettslig inkasso, inntrer når en debitor ikke betaler sin gjeld frivillig, og inkassobyrået velger å bruke rettslige virkemidler for å inndrive kravet. Prosessen starter med at du mottar et varsel som informerer om at en rettslig prosess er i ferd med å bli iverksatt mot deg, og du vil få en frist på 14 dager til å gjøre opp for deg.
Forliksklage og Forliksrådet
I tilfeller hvor det oppstår en tvist omkring kravet, for eksempel hvis debitor har innsigelser, kan inkassobyrået ta saken til forliksrådet ved å sende inn en forliksklage. Forliksrådet jobber for å megle mellom partene. Skulle det ikke oppnås enighet her, kan rådet avsi en dom som er bindende for begge parter. Denne dommen fører til at foreldelsesfristen for kravet utvides til 10 år. Debitorer oppfordres til å gi et skriftlig tilsvar på forliksklagen før møtet i forliksrådet. Ignorering av klagen eller manglende oppmøte kan føre til en fraværsdom.
Begjæring om utlegg
Hvis det ikke er noen tvist om gjelden, og betaling fortsatt uteblir, kan inkassobyrået sende en begjæring om utlegg til namsmannen. Namsmannen har tilgang til dine økonomiske opplysninger og kan trekke direkte fra din lønn eller trygd inntil gjelden er oppgjort. Hvis dine midler ikke strekker til for å dekke ditt basale livsopphold under utleggsforretningen, vil resultatet bli «intet til utlegg», og saken blir gjenstand for langtidsovervåkning av inkassobyrået, også med en utvidet foreldelsesfrist på 10 år.
Begjæring om tvangsdekning
Som et ytterligere skritt kan inkassobyrået anmode om tvangsdekning, som innebærer pantsetting og eventuelt tvangssalg av dine eiendeler, som bolig eller andre verdifulle eiendeler, for å dekke gjelden.
Disse prosessene understreker viktigheten av å håndtere ubetalte krav raskt, og det kan være klokt å søke juridisk rådgivning dersom du befinner deg i en slik situasjon for å forstå dine rettigheter og muligheter.
Les mer: Utenomrettslig inndrivelse.
Comments